Kriterier for Bedre Evaluering

Kriterier for Bedre Evaluering

Hensikten med kriteriene er å bidra til kvalitet og nytte av evalueringer.

Kriteriene brukes til å identifisere evalueringsspørsmål der hvert kriterium gir et perspektiv på intervensjonen, implementeringen av den og dens resultater. Til sammen gir kriteriene et helhetsbilde. Kriteriene skal kunne anvendes på alle stadier av planlegging, gjennomføring og avslutning av en intervensjon. Det understrekes likevel at kriteriene skal anvendes med omtanke. De er ikke ment som en metode eller en helhetlig sjekkliste som alltid skal følges. Bruken av kriteriene må tilpasses den sammenheng evalueringen foregår innenfor, hva som evalueres og hva som er formålet med evalueringen.

RELEVANS (GJØRES DE RIKTIGE TINGENE?)

Hvorvidt intervensjonens målsetninger og utforming “responderer på” mottakernes behov, politikk og prioriteringer i et globalt, nasjonalt eller partner- /institusjonsbasert perspektiv, og om de fortsetter å gjøre det dersom forholdene endrer seg. “Respondere på” innebærer at intervensjonens målsetninger og utforming må være følsom ovenfor økonomiske, miljømessige, sosiale, politiske og kapasitetsmessige betingelser i konteksten der den blir gjennomført.

KOHERENS (HVOR GODT ER INTERVENSJONEN TILPASSET OMGIVELSENE?)

Hvorvidt intervensjonen er forenlig med andre intervensjoner i et land, en sektor eller institusjon. Det handler om andre intervensjoner støtter eller undergraver intervensjonen og vice versa. Dette omfatter både intern og ekstern koherens. Intern koherens tar for seg synergier og forbindelser mellom intervensjonen og andre intervensjoner av samme institusjon/myndighet, samt hvorvidt den samsvarer med relevante internasjonale normer og standarder institusjonen/myndigheten forholder seg til. Ekstern koherens tar for seg hvorvidt intervensjonen samsvarer med andre aktørers intervensjoner i samme kontekst.

EFFEKTIVITET (OPPFYLLER INTERVENSJONEN MÅLSETNINGENE?)

Hvorvidt intervensjonen har oppfylt, eller forventes å oppfylle, målsetningene, og resultatene av den, herunder eventuelle ulike resultater for ulike grupper. Analyse av effektivitet innebærer å ta målsetningenes eller resultatenes relative betydning med i beregningen.

KOSTNADSEFFEKTIVITET (HVOR GOD ER RESSURSBRUKEN?)

Hvorvidt intervensjonen leverer, eller sannsynligvis vil levere, resultater “raskt” og “økonomisk“. Kostnadseffektivitet handler om å gjøre tingene riktig. Det vil si, at det er rimelig forhold mellom bruk av penger og tid for å oppnå resultater, mellom det en har investert og det en har fått ut av intervensjonen. “Økonomisk” er en betegnelse for innsatsmidlene (finansiering, ekspertise, naturressurser, tid, osv.) til effekter, resultater og virkninger, på den mest kostnadseffektive måten, sammenliknet med andre mulige alternativ i konteksten. “Rask” levering er innenfor den tiltenkte tidsrammen, eller en tidsramme som er rimelig tilpasset kravene i konteksten slik den utvikler seg. Dette kan innbefatte å vurdere hvor godt en intervensjon er styrt (driftseffektivitet).

VIRKNING (HVILKEN FORSKJELL GJØR INTERVENSJONEN?)

Hvorvidt intervensjonen har gitt eller forventes å gi betydelige positive eller negative, tilsiktede eller utilsiktede, effekter. Det vil si, om intervensjonen gjør eller har gjort en forskjell. I hvilken grad kan en forvente at intervensjonen vil bidra til varige, positive og overordnede endringer, og at disse kan spores direkte til intervensjonen. “Virkning” tar for seg intervensjonens endelige betydning og endringspotensial. Dette kriteriet søker å identifisere sosiale, miljømessige og økonomiske effekter av intervensjonen som er bredere og mer langsiktige enn de som allerede er fanget opp under kriteriet effektivitet. Utover de umiddelbare resultatene søker dette kriteriet å fange opp de indirekte, sekundære og potensielle konsekvensene av intervensjonen. Dette gjøres ved å undersøke helhetlige og varige endringer i systemer eller normer, samt potensielle effekter på folks velferd, menneskerettigheter, likestilling mellom kjønnene og miljøet.

BÆREKRAFT (ER DE POSITIVE VIRKNINGENE VARIGE?)

Hvorvidt netto fordeler av intervensjonen fortsetter eller sannsynligvis vil fortsette. Er det grunn til å tro at resultatene av intervensjonen vil vare over tid, også etter at intervensjonen er avsluttet? Er det tatt høyde for varighet ved planlagt avslutning av intervensjonen? Kriteriet omfatter en undersøkelse av de finansielle, økonomiske, sosiale, miljømessige og institusjonelle funksjonene til systemet som trengs for å opprettholde netto fordeler over tid. Dette inkluderer analyser av robusthet, risikofaktorer og mulige vekselvirkninger. Avhengig av tidspunktet for evalueringen, kan dette innebære å analysere den faktiske strømmen av netto fordeler eller anslå sannsynligheten for at netto fordeler fortsetter på mellomlang og lang sikt.

Referanse:

OECDs utviklingskomité (DAC) avsluttet høsten 2019 arbeidet med å revidere og oppdatere de internasjonale evalueringskriteriene.

Engelsk: (https://www.oecd.org/dac/evaluation/encouraginggoodpracticeindevelopmentevaluation.htm )