Hvordan ta vare på bærekraftsmålene i offentlige anskaffelser

Hvordan ta vare på bærekraftsmålene i offentlige anskaffelser

I dette innlegget tenkte jeg å ta opp følgende temaer:

  • Bakgrunn og problemstillinger knyttet til det å sikre bærekraft i forbindelse med offentlige anskaffelser
  • Kan man, evt. må man, ta hensyn til økonomisk bærekraft hos produsent ved anskaffelser?
  • Hvordan kan man evt. ta hensyn til bærekraft i praksis?

Dette innlegget er utarbeidet i oppfølgingen etter Zoomtreffet om offentlige anskaffelser hvor tematikken var «Hvordan ta vare på bærekraftsmålene i offentlige anskaffelser». Zoomtreff er et kort webinar  (20 min) – «gå hjem seminar» –  en gang i uken. De som står bak Zoomtreffene tilbyr nettkurs, kurs og konsulenttjeneste knyttet til offentlige anskaffelser.

Bakgrunn og problemstillinger knyttet til det å sikre bærekraft

Anskaffelsesregelverket, som er utviklet uavhengig av FN’s 17 bærekraftsmål, inneholder likevel elementer som overlapper bærekraftsmålene, se  lov om offentlige anskaffelser §5. Bestemmelsen krever f.eks. at  det tas hensyn til miljø, klima og grunnleggende menneskerettigheter, som omfatter bl.a. forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid. Noe som ikke er nevnt i regelverket, er anstendig lønn og betaling, som heller ikke er nevnt blant de grunnleggende menneskerettigheter. Mangelen på anstendig lønn og betaling er likevel en svært viktig del av tvangsarbeid og annen utnytting av arbeidskraft når det gjelder mange produkter innen tekstil og klær, IKT, bygg- og anleggsmaterialer, samt en rekke matvarer som te, kaffe, bananer osv (såkalte risikoprodukter). Ofte kan det være grunn til å tro at det nettopp er tvangsarbeid og barnearbeid som gjør at produktene er så billige.

Bærekraftsmålene kan på den annen side deles inn i tre dimensjoner: Miljømessige, sosiale og økonomiske mål. De økonomiske målene omfatter bl.a. at produsenter skal ha anstendig lønn og betaling for produkter. Norge har tiltrådt bærekraftsmålene og forpliktet seg til å følge opp, dvs, implementere disse i Norge, herunder i det offentlige. Offentlige anskaffelser er derfor et område som er veldig aktuelt for implementering av bærekraftsmålene.

Aktuelle problemstillinger for offenlige innkjøpere:

– Miljømessig og sosialt omfatter anskaffelsesregelverket mye av det samme som bærekraftsmålene, men hva med den økonomiske dimensjonen, dvs. Anstendig lønn og betaling til produsent, er den dekket av regelverket? Følgende spørsmål er derfor relevante:

– Kan man, evt. må man også ta hensyn til økonomisk bærekraft ved anskaffelser (der det er relevant)?

– Hvordan kan man ta hensyn til bærekraftsmålene i praksis?

Kan man, evt. må man, ta hensyn til økonomisk bærekraft ved anskaffelser?

Hva sier anskaffelsesregelverket?

Anskaffelseslovens §1 sier at det offentlige har et ansvar for å bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte, noe som er viktig da det offentlige anskaffer for betydelige summer hvert år (nesten 600 milliarder).  

§5 er den sentrale bestemmelsen mht. miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i lov om offentlige anskaffelser, og den krever at man skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger, samt fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Den sier ingen ting om den økonomiske siden, dvs at det må være mulig å leve av betalingen for produktene.

Hva er de relevante bærekraftsmål?

Når det gjelder den økonomiske dimensjonen av bærekraftsmålene, omfatter den bl.a. et krav om at det må være mulig å drive med overskudd. Dette er et grunnleggende krav for å kunne leve av å levere tjenester og produkter i en handel. Anstendig lønn eller betaling for produkter har også nær sammenheng med anstendig arbeid og utbytting av arbeidskraft (tvangsarbeid og barnearbeid). som kanskje kjent, er fattigdom er den vanligste årsaken til barnearbeid. Det er derfor vanskelig å se at loven ville oppfylle sin hensikt om ansvarlige anskaffelser, dersom man ikke kunne stille krav om anstendig lønn eller betaling i forbindelse med produksjon av produktene. Om det er et krav at man må ta slike hensyn er litt mer tvilsomt, men jeg synes mye taler for at det i hvert fall burde være et krav.

Hvordan kan man evt. ta hensyn til bærekraft i praksis?

Her er ti råd om hvordan man kan ta hensyn til bærekraft i praksis (basert på råd fra Skift Norge -gronneinnkjop.no)

  1. Gjør bærekraftge innkjøp til en del av innkjøpsstrategien
  2. Sett konkrete, målbare, ambisiøse og realistiske mål for innkjøp
  3. Invester i kompetanseutvikling for bærekraftige innkjøp
  4. Tenk bærekraft (alle tre dimensjonene) når innkjøp planlegges og gjennomføres
  5. Sikre at innkjøpskrav og kriterier fremmer bærekraft i samsvar med strategien
  6. Sett av nok tid til å gjøre grundig behovsanalyse, kartlegge markedet og planlegge anskaffelser
  7. Jobb sammen med leverandører og legg til rette for dialog
  8. Sett av tilstrekkelig med ressurser til å gjøre bærekraftige innkjøp
  9. Følg opp kontrakten og rapporter på bærekrafteffekter
  10. Bruk etablerte standarder, sertifiseringssystemer og merkeordninger som har som mål å støtte opp om bærekraft.

One thought on “Hvordan ta vare på bærekraftsmålene i offentlige anskaffelser

  1. Dette er et interessant innlegg. Du peker på mange viktige moment. Det er interessant at Bærekraftstenkning blir en del av kommuners og statens innkjøpstenkning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *